«Grasrot-drømmen»


Følgende artikkel stod på trykk i avisen Dagen i dag, under den faste spalten «I fokus».


***

 
Illustrasjonsfoto: Grasrota må med.

Du vet det godt. Små gnister kan fort bli til ild, og ild skaper brann. Starten er beskjeden. Det begynner i det små. Men det begrensede kan bli grensesprengende.

Misjons- og kirkehistorien har mange eksempler på dette. Visjoner ble løftet fram av enkeltpersoner som hadde fått «se noe». Dette ble så sterkt for dem at andre måtte få del i det! Flere ble tent av deres begeistring. De sa til hverandre: «Vi vil gå i gang med å bygge»! (Nehemja 2,18). Så tok de fatt på det gode verket med full kraft. Tvilerne var sikkert godt representert også den gangen. «Vil dette gå bra? Gjør vi det på rette måten?»  Men heldigvis var det nok av dem som løftet blikket og sa: «Himmelens Gud vil la det lykkes for oss. Vi som tjener ham, vil gå i gang med å bygge.» (Nehemja 2,19).

Lekmannsbevegelsen og frikirkeligheten i Norge begynte også som livsfriske grasrotbevegelser med sprudlende engasjement og stor begeistring. Deres arbeid var ikke en frukt av byråkraters verk, men av ivrige ildsjelers drømmer og inderlige ønske om å bære Guds visjon ut i livet.

Får grasrotas drømmer gjennomslagskraft i vår tid? Eller har toppledere i kirke- og organisasjonsbyråkratiet fått for stor makt? Er det slik at ledernes egne tanker – nedfelt i storslåtte planer, ildfulle taler og ordrike strategidokumenter – tres nedover hodene på folk?

Alle kirker, menigheter og organisasjoner trenger ledere. Ledernes oppgave er å støtte, lede og veilede. Svært ofte må ledere gå foran og vise vei, men minst like ofte er det en lederoppgave å bidra til å realisere de drømmer som grasrota har. Det er derfor viktig med et godt samspill mellom grasrot og ledelse. Ledere kan helt sikkert gå fortest alene, men de vil gå lengst om de går sammen med grasrota. Ledere må gjerne gå to steg foran, men det blir katastrofalt om de går de ti steg foran, eller bare følger sitt eget hode. Det er viktig å lytte.

Planer og ideer må ha bærekraft og forankring. Slagkraftige arbeidsfellesskap innen kirke og misjon ble til fordi det var mange mennesker som brant for samme visjon. Dette var et svært godt utgangspunkt. Problemene oppstod først på det tidspunkt hvor grasrota slapp hånden helt fra rattet og lot byråkratiet og lederskapet ta over. Brannen sloknet, og egne drømmer måtte vike for andres drømmer. Begeistring for noe kan ikke vedtas i menighetsmøter, styremøter, generalforsamlinger eller lederkonferanser. Begeistring må skapes.

Jeg tilbringer min hverdag sammen med unge mennesker. Vår institusjon er et Åndens verksted hvor Bibelen møter hverdagen. Det er en tankesmie hvor gode ideer og planer blir diskutert, en dreiebenk hvor unge mennesker formes og dyktiggjøres til tjeneste for Gud i vår tid. Vårt største ønske er  bidra til å realisere grasrotas drøm om å virkeliggjøre Guds drøm om at mennesker må få «stå ansikt til ansikt» med Jesus. Vi ønsker å bidra til å holde brannen levende, ja, slett ikke til å kvele den!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas