«Barnevogn-mafiaen» og litt til…

Illustrasjonsfoto: Juleheftene skal få stå i fred i hyllene i år
















Jeg har tenkt å bryte med mitt ordinære julemønster i år. Jeg har ikke tenkt å kjøpe juletre, spise juleribbe på julaften, eller å gå på juletrefest. Jeg skal heller ikke i juleselskap. Knoll og Tott, Finnbeck og Fia, Blondie, Stomperud og Vangsgutane skal få stå i fred i hyllene. Jeg kjøper også langt færre gaver. Jeg flykter nemlig fra jula. Jeg skal til Afrika…

Alt tyder på at dette blir bra. Det går nemlig godt an å flykte fra julefeiringen uten å flykte fra jula. Det går godt an å glemme papiret og likevel nyte gaven; gaven fra Gud. Juleevangeliet kommer jeg til å lese også denne julen…

Jeg lurer på hvordan det går med de hardtarbeidende skopusserguttene bak det store posthuset i Addis Abeba? Jeg pleide å slå av en prat med dem. De strevde med å brødfø deres fattige mor og seg selv med sine daglige småslanter. Faren var død i krigen. De lærte meg noe vesentlig de to brødrene. Sårbarhet er et godt utgangspunkt for å forstå livets realiteter og julens mysterium…
Ung etiopisk skopusser


Den tomhendte har nemlig det beste utgangspunkt for å kunne gripe Guds gave. Rikdommen finnes et annet sted. “Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde”, sier Paulus. «Enda han var rik, ble han fattig for deres skyld, så dere skulle bli rike ved hans fattigdom.» 

Kort sagt: Den sterke måtte gjøre seg sårbar for at den sårbare kunne bli sterk. Den rike måtte bli fattig, for at den fattige skulle bli rik. Dette er kristendom uten papir og sløyfe! Men likevel har adresselappen på gaven fortsatt mitt navn på: «For så høyt har Gud elsket verden (inklusive meg), at han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt med han ha evig liv.» Har jeg fått del i dette, da blir det en god jul – uansett - uavhengig av forventningene.

Illustrasjonsfoto: «Barnevogn-mafiaen»

Jeg var på en liten mini-julehandel på et kjøpesenter nå i helgen. Det ble som dere forstår en enkel handel for mitt vedkommende. For jeg reiser jo fra det. Du verden så mye kav og mas det var på senteret! Jeg liker små barn, men ikke alltid barnas foreldre.  Småbarnsforeldre er nemlig verdens midtpunkt! Og i helgen var «barnevogn-mafiaen» på tur for alvor! Barnefamilier med skrikende unger som går fire-fem i bredden bryr seg ikke om gamlemor med stokk som knapt kan gå og som må ha god tid. De bryr seg heler ikke om unge kvinner og menn med dårlig tid. Tenk om de kunne se litt til siden? De lever i sin egen verden; de  «eier» kjøpesenteret… Det er ikke plass for andre i herberget...Vel, vel. Jeg rakk ikke å irritere meg så veldig. For jeg skulle heldigvis bare ha noen småting, som solkrem og malariatabletter.….! 

Det blir smått med snøkledde grantrær for min del i jula, men noen gjetere som holder nattevakt over sin hjord, en og annen saktmodig eselfole, og stjernehimmelen som engang ledet vise menn, vil jeg nok få se. God jul!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas