Ein farfar i livet...


Trubaduren Odd Nordstoga får sagt det




















Ein farfar i livet skull´ alle ha. Ein bessfar å vende seg til med alt som ein går rundt og lurar på...

Trubaduren Odd Nordstoga får sagt det. Vi trenger dem som har levd litt lenger enn oss. I et fascinerende folkelig språk får Nordstoga fram at vi alle har behov for noen som kan vise vei og retning. Bestefar er en slik ressursperson. 

Bygde-Norges rike tradisjoner og livsmønstre er for lengst svekket. Jeg husker godt de gamle “trønderlånene” fra min egen barndom. Her var det husrom og hjerterom for både mor, far, søsken, arbeidsfolk, ugifte tanter og onkler, og besteforeldre… Kunnskap og erfaringer ble effektivt videreformidlet, skarpe kanter ble slipt, og den unge generasjons egenrådighet ble holdt i tømme. Kontinuitet og innovasjon, kløkt og kreativitet, balanse og rastløshet levde side om side. Om enkelte tidlig måtte lære å ta et i overkant stort ansvar, ble de i alle fall fulgt et godt stykke på veien…

Nå bor besteforeldre og de kommende generasjoner ofte atskilt. Noen bor kanskje til og med på hver sin kant av landet. Det er heller ikke alle forunt å vokse opp sammen med egne foreldre. Dette kan skyldes dødsfall eller andre tragiske omstendigheter. Skilsmissestatistikken er også høy. Noen vil hevde at en far kan erstattes av en “medmor” eller hevde at far er helt overflødig. Kan en tenke seg hva som skjer med en guttunge som vokser opp uten en far å spørre, en far som kan korrigere, en far som kan veilede og utfordre? Vil det ikke mangle noe vesentlig i hans liv som kan få følger for resten av livet? Jenter og gutter trenger forbilleder av eget kjønn om de selv skal bli gode mødre og fedre.

Alle føtter har dessuten røtter. Vi hører hjemme i en slekt. Selv fikk jeg kjenne på rikdommen i fellesskapet og rådene jeg fikk av forrige generasjon og særlig de råd jeg fikk fra min far. Jeg ville vært langt fattigere uten. Farfar fikk jeg aldri møtt, men jeg fikk oppleve hva min egen far betydde for sine første barnebarn, som han fikk leve noen år sammen med. De ble rikt velsignet.

Nå har vi mange eksempler på at selv vonde sirkler kan brytes. Selv de som fikk en oppvekst med fravær av den ene av foreldrene eller begge foreldrene, kan også få et godt liv. Noen mødre eller fedre forsøkte kanskje å kompensere sin ektefelles fravær i barnas oppvekst. Og noen barn så behov for å gi sine barn det de selv manglet i egen barndom. Det er likevel ingen grunn til å eksperimentere med dette. Vanligvis trenger vi begge våre foreldre.

Hvordan kan vi ta vare på flergenerasjons familier, nabolag, arbeidsplasser, politiske partier, menigheter og fritidsaktiviteter? Vi trenger hverandre. Hvem har ikke opplevd uproporsjonaliteten og skadevirkningene ved at en enkelt generasjon råder grunnen alene? Det kan fort bli noe ubalansert ved det hele. 

Ein farfar sitt fang det er godt å ha
For Farfar har vore her før
Med heile sitt liv ligg han framom deg
Og spør du, ja, Bessfar han viser veg
Ja, ein farfar i livet skull´ alle ha

Kommentarer

  1. EIN FARFAR I LIVET

    Ein farfar i livet skull alle ha
    Ein goffa å springe ned til
    som alltid har lyst på ein kaffikopp
    og til å kaste bort tid på ein liten kropp Ja, ein farfar i livet skull alle ha
    Ein farfar i livet skull alle ha


    Ein bessfar å vende seg til
    med alt som ein går rundt og lurar på
    I Farfar sitt naust er det alltid råd
    Ja, ein farfar i livet skull alle ha


    Ein farfar i kjeledress skull alle ha
    som luktar av olje og sjø
    Og med lommene fulle av gamalt skrot Det er mykje få bruk for i Goffas rot Ja, ein farfar i livet skull alle ha
    Ein farfar sitt fang det er godt å ha For Farfar har vore her før
    Med heile sitt liv ligg han framom deg Og spør du, ja, Bessfar han viser veg Ja, ein farfar i livet skull alle ha

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!