Nytt beite

Dette intervjuet med meg ble publisert på Fjellhaug Internasjonale Høgskoles nettsider i går, 10.april 2013. 




Foto (Jon Olav Selstø): Markedssjef Petter Mjølhus (til venstre) og rektor Hans Aage Gravaas (til høyre)

Rektor går av

Av Petter Mjøhus

Rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Hans Aage Gravaas, går av. Han blir ny generalsekretær i Stefanusalliansen fra 1.september 2013. Det er enda ikke klart hvem som blir hans etterfølger på Fjellhaug. Vi intervjuer Gravaas i sakens anledning.

Hvorfor svarer du ja på utfordringen fra Stefanusalliansen?
Det er flere grunner til dette. For det første fokuserer Stefanusalliansen på saker som jeg brenner for. Misjon, trosfrihet og menneskerettigheter er viktig. For det andre er dette en seriøs og dynamisk kristen organisasjon med dyktige medarbeidere. Til tross for at dette er en forholdsvis liten organisasjon, kan den videreutvikles til å bli en ganske betydelig bidragsyter innen sine arbeidsområder. For det tredje fikk jeg flere oppfordringer underveis om å søke på stillingen, sier Hans Aage Gravaas, som også har mye godt å si om selve ansettelsesprosessen.
          Jeg fikk inntrykk av at styret arbeidet ut fra klare kriterier og lot meg raskt forstå at det ville bli god bruk for både min faglige kompetanse og ledererfaring innen misjon, kirke, media og høyere utdanning.  Jeg ble dessuten tatt i mot på en fin måte. Her var både vennlighet, varme og glimt i øyet. Jeg har grublet og bedt over saken og opplever å ha fått den indre ro og motivasjon som skal til for å ta fatt på denne spennende utfordringen, sier rektor Hans Aage Gravaas som har fått oppgitt at det var ni søkere på stillingen.  
       
Hvordan blir det å forlate Fjellhaug?
          Dette var på ingen måte en lett avgjørelse. Jeg har måttet gå mange runder med meg selv. Fjellhaug har vært gjennom en rivende utvikling i løpet av nokså kort tid. Vi har egentlig oppnådd nokså mye med svært begrensede ressurser. Strategiarbeid, akkreditering av kvalitetssystem, studieadministrativ oppbygging og profesjonalisering, Samordna opptak, administrativ omorganisering, nye studier, økning i studenttall, ny avdeling i Danmark, internasjonal aktivitet, navnebytte, kompetanseutvikling, økt forskningsaktivitet og eiendomstransaksjon er noen stikkord. Det er flere prosesser jeg gjerne skulle vært med på å videreføre. Det tyngste for meg er å forlate flotte arbeidskolleger, engasjerte studenter og meningsfulle oppgaver ved et sted som i hundre år har vært Misjonssambandets høyborg og som har hatt en enorm betydning. Når jeg tenker tilbake på det kollegiale og det samarbeidsmessige, må jeg si at jeg har hatt fem gode år på Fjellhaug. Samtidig har jeg nå hatt lederoppgaver i høgskolesektoren i elleve år, og det var god grunn til å vurdere om dette ikke var lenge nok, sier Gravaas, og regner da også med tiden som rektor ved Mediehøgskolen Gimlekollen.

Gravaas peker likevel på helt andre årsaker til at han begynte å se seg om etter nye arbeidsoppgaver utenfor Fjellhaug.
Uten at jeg finner det rett å utbrodere dette her, skal jeg ikke legge skjul på at jeg har opplevd relasjonen til deler av eierorganisasjonens toppledelse de siste årene som krevende. Det er tydelig at vi har forskjellige oppfatninger av hva både NLM og Fjellhaug er og bør være både nasjonalt og internasjonalt, og hvordan misjonsorganisasjonen NLM bør profileres. På toppen av dette har det vært et betydelig sprik mellom den bestilling jeg fikk da jeg ble ansatt som ny rektor, nemlig å videreutvikle en høgskole med enorme utfordringer, og de ressurser som ble stilt til rådighet. Det har faktisk ikke vært mulig for meg å ta alle de grep som jeg mener var nødvendige for å fullføre det oppdrag jeg ble bedt om. Jeg må innrømme at summen av alt dette har tappet meg for motivasjon og krefter. Familiens og gode venners råd om å ta hensyn til meg selv og egen helse ble til sist utslagsgivende for meg, sier Gravaas, som opplevde at utfordringen fra Stefanusalliansen derfor kom på et for ham gunstig tidspunkt.

Hans Aage Gravaas forteller at han fortsatt er glad i NLM og at han har mye å takke organisasjonen for.
La meg understreke sterkt at dette på ingen måte er et brudd med NLM. Jeg er glad i organisasjonen. Jeg har funnet stor glede i felleskapet med misjonsvenner, misjonærer og nasjonale medarbeidere, og i å forkynne og holde foredrag. I den grad tiden tillater, vil jeg fortsatt svare ja på forespørsler fra grasrota om taleroppdrag og lignende.  Jeg avviser heller ikke på noen måte muligheten til å komme tilbake i lønnet tjeneste for organisasjonen på et eller annet tidspunkt. Selv om jeg opplever at NLM er en nokså annerledes organisasjon enn den jeg først ble kjent med og senere ble ansatt i, er dette en organisasjon jeg aldri vil klare å forholde meg likegyldig til. Her møtte jeg inspirerende og kloke ledere som Birger Breivik, Gabriel Eikli, Ommund Lindtjørn, Osvald Hindenes og Egil Grandhagen, for å nevne noen blant mange. Her ble mitt forkynnerkall videreutviklet til et brennende engasjement for verdensmisjon. Det er noe jeg vil takke både Gud og et trofast misjonsfolk for, sier Hans Aage Gravaas.

Hva tenker du nå om Fjellhaug videre?
Nå er ikke min mange tanker vesentlige lenger. Andre får nå muligheten til å ta stafettpinnen videre og styre som de tenker er rett. Jeg blir ingen “syvende far i huset”. Men la meg si at jeg er svært glad i denne institusjonen. Min svigerfar Audun Aadland var lærer her i 22 år, og Fjellhaug ble også av den grunn en viktig del av min historie. Jeg husker godt det drivet og den optimismen som institusjonen og dens eier omgav seg med da jeg kom til Oslo som ung student. Misjonsflaggene vaiet bokstavelig talt i vinden på den tiden. Misjonærtallet var mange ganger større enn nå. Da jeg kom til Fjellhaug som rektor i 2008, var det om å gjøre for meg å forvalte denne gamle arven på best mulig måte i en ny tid, og å legge til rette for, oppmuntre og inspirere til frimodig innsats for verdensmisjon på evangelisk-luthersk grunn, sier Gravaas, som fortsatt har tro på Fjellhaug.

Hvilke utviklingsmuligheter mener du Fjellhaug har?
Fjellhaug er en institusjon med store muligheter både nasjonalt og internasjonalt, så fremt det satses friskt. Her har vi faktisk en historie å vise til. På begynnelsen av 1980-tallet samlet misjonsfolket inn 30 millioner kroner til nybygget på Sinsen, og samlet samtidig inn tilsvarende beløp både til Sygna og det nye mediesenteret på Gimlekollen. På 1980-tallet og første del av 1990-tallet bidro hovedkassen med årlige støttebeløp på mellom 1,5-2,5 millioner kroner til driften av Fjellhaug, alt dette med datidens kroneverdi. Dette viser hva misjonsfolket og misjonens ledelse tenkte om Fjellhaugs betydning den gangen. Om Fjellhaugs framtid skal sikres, må institusjonen gis rom til å vokse seg større. Studenttallet må økes. Det å ha for små ambisjoner kan faktisk vise seg å bli både økonomisk, strategisk og verdimessig kostbart. Fjellhaug er ingen salderingspost eller unødvendig utgiftspost, men et misjonssenter som er en naturlig del av selve misjonsoppdraget. Kristne mennesker skal forberedes og utrustes til lønnet og ulønnet tjeneste på ulike arenaer både internasjonalt og i vårt eget land. De som skal gå videre med det aller viktigste, fortjener det aller beste, sier Gravaas engasjert.

Høgskolemiljøet på Fjellhaug har et meget dyktig personale, som bør brukes aktivt i misjonsstrategisk planlegging, forkynnelse, foredragsvirksomhet, og utdanning av medarbeidere. Vi lever ellers i en læremessig turbulent tid hvor sunn bibelsk teologi og veiledning i møte med dagens kultur er avgjørende. Her spiller Fjellhaug en sentral rolle som ingen andre, slik jeg ser det, har materiale i seg til å overta, fortsetter rektor.

Vi lever også i et kunnskapssamfunn hvor bare det beste er godt nok. Dette får følger på mange områder, og bør få det også på teologiens og misjonsvitenskapens område. Vi driver først og fremst et åndelig arbeid med immaterielle målsetninger. Fjellhaug er ikke en bedrift som utelukkende skal styres av økonomiske mål og næringslivets vurderingskriterier. Sist, men ikke minst, lever vi i en global misjonstid hvor samarbeidet med nasjonale kirker og internasjonale aktører er helt gjørende for å kunne lykkes. Dette er noen perspektiver som Fjellhaug-fellesskapet kan bidra til å løfte fram, avslutter rektor Hans Aage Gravaas.




Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas