Takk for meg!

Følgende lederartikkel stod på trykk i bladet "Fjellhaug" denne uken. Dette er min siste ledartikkel i dette bladet.
---

                                                         Illuastrasjonsfoto


Takk for meg!
Dette er min siste lederartikkel i Fjellhaug-bladet. Om få måneder avslutter jeg min tjeneste som rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. 1. september tiltrer jeg stillingen som ny generalsekretær i Stefanusalliansen.
“Hva føler du nå”, ville en sportsreporter helt sikkert ha spurt, om han hadde hatt meg på skuddhold. Spørsmålet er egentlig ikke så dumt som det høres ut. Viktige begivenheter og store livsendringer rører så absolutt ved følelseslivet vårt. Det har også vært min erfaring de siste ukene.
“Oppbrudd etterfølges av sammenbrudd og gjennombrudd”, sa en klok mann til meg her om dagen. Oppbruddet bærer med seg endringer som får følger for forhold til personer, relasjoner og funksjoner. Det kan oppleves som et sammenbrudd. Samtidig kan sammenbruddet bety et gjennombrudd; en åpen dør til nye muligheter. I dette spenningsfeltet lever de fleste av oss i faser av livet.
Jeg har mye å takke for mot slutten av min tjeneste på Fjellhaug. La meg nevne noen punkter:
Arbeidsklimaet blant de ansatte på Fjellhaug er svært godt. I fem år har jeg arbeidet sammen med dyktige og samarbeidsvillige arbeidskolleger, uten å ha opplevd en eneste konflikt. Sammen har vi brakt institusjonen mange steg videre. Så er det mye mer jeg mener vi burde ha gjort, men som vi av ulike årsaker ikke fikk gjort. Dette setter jeg navn på i et intervju lenger ute i dette bladet.  Likevel er det mye å takke for.
Vi har engasjerte studenter på Fjellhaug. Engasjementet kommer til uttrykk på forskjellig vis. De er seriøse studenter, tjenende kristne, og gode medvandrere som bryr seg om hverandre og om oss ansatte. Jeg er spent på å se hvor alle disse flotte personene havner. Det er bruk for dem alle!
Vi har mange gode Fjellhaug-venner. Dette har jeg sett gjennom brev, e-poster, telefoner, skulderklapp, omtale, forbønn og givertjeneste. Slike venner er gode å ha. Faren med gode vennskap er at en fort kan ta hverandre for gitt. Vi må fortsette med å pleie vennskapet. Det er sant som det ble uttrykt i en trønder-vise på 1970-tallet: “Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl”!
Mest av alt kjenner jeg trang til å takke Gud. Han som engang steg ned i et menneskes skikkelse, har også møtt meg i mitt daglige liv til frelse, tjeneste, trøst og glede. Tenk, jeg fikk se Gud gjennom Jesus! “Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham” (Johannes 1,18). Alt er av Guds nåde!
Takk for meg!
Hans Aage Gravaas, rektor

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!