Dialog eller protest?

Følgende artikkel stod på trykk i spalten "I Fokus" i avisen Dagen i dag.



Illustrasjonsfoto: Tyrkias statsminister Tayyip Erdogan flørter med EU, men sørger ikke for trosfrihet for kristne i Tyrkia.
 












Trosfrihet er viktig. Dette bekreftes av Verdenserklæringen om menneskerettigheter, § 18: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer».

Retten til å tro sidestilles med retten til å tenke og til å følge sin egen samvittighet. Vi har også rett til fritt å forlate en religion eller et livssyn uten at noen hindrer oss i det, og til å gi vår tilslutning til noe annet. Vi skal fritt kunne formidle vår tro, ikke bare i den
private sfære, men også i det offentlige rom. Ingen kan kreve eller forvente at vi «holder troen for oss selv». Forsamlingsrett,
religionsundervisning og utøvelse av religiøs praksis er rettigheter vi har og som andre har en like selvsagt rett til å avstå fra å delta aktivt i.

Hver dag krenkes trosfriheten mange steder i verden. Trosfriheten begrenses, utfordres eller bagatelliseres. Mange
mennesker opplever desinformasjon, diskriminering eller forfølgelse for sin tros skyld. Vi mottar horrible meldinger fra svært mange land. Land som Nord-Korea står utvilsomt på «verstinglisten», men også en rekke andre land gir grunn til sterk
bekymring.


 Tyrkia er ett av disse landene. For få dager siden var vi med på en unik konsertopplevelse i Jakob-kirken i Oslo. SKRUK og
syrisk-ortodokse munker fra Tyrkia urfremførte prosjektet «Sanger fra Katakombene», et samarbeidsprosjekt mellom Digni,
Stefanusalliansen og Kirkelig Kulturverksted.  Utgangspunktet for prosjektet var å løfte frem den tragiske virkelighet som
syriakiske kristne opplever. For cirka hundre år siden var det flere hundretusen kristne i Tur Abdin-området sørøst i Tyrkia. Nå er det kanskje to tusen igjen. Folkemord, diskriminering og forfølgelse har ført mange på flukt, enten til en like utrygg
tilværelse i nabolandene eller til utlandet. En stor gruppe syriakere befinner seg i Sverige. Alvorlige brudd på trosfriheten
forekommer fortsatt i statsminister Erdogans Tyrkia; et land som gjør alt det kan for å gjøre seg appetittlig for EU.


 Det snakkes mye om dialog i vår tid. Dialog mellom grupper som befinner seg i ulike typer konflikt, er ofte nødvendig.
Situasjonen i Tyrkia, og i mange andre land hvor trosfriheten krenkes, krever imidlertid noe mer. Samtaler strekker ikke til.
Protest og handling må til. Press må legges på politiske myndigheter til å endre praksis. Representantene fra den syriakiske
kristenhet som avsluttet den flotte konserten i Jakob-kirken med Fader vår på arameisk, Jesu eget språk, skal ikke bli bedt om å «tone ned» sin tro for å skape harmoni med sine muslimske omgivelser. Med utgangspunkt i vårt menneskesyn og våre
verdier skal vi strekke ut våre hender til disse forfulgte kristne. Vi skal stå sammen med dem og kjempe mot forfølgelse. Vi
skal samtidig arbeide aktivt for religionsfrihet og trosfrihet på generelt grunnlag og passe på at denne rettigheten ikke trues
eller krenkes verken her hjemme eller andre steder. Det er tid for alt. Også for protest og handling.

Hans Aage Gravaas, Generalsekretær i Stefanusalliansen


 


 

 

 

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!