Skrekkregime på overtid

 

Illustrasjonsfoto: Nord-Koreas skrekkregime lever på overtid
 
Publisert 26.02.14

Innlegg i Dagsavisen, av:
Therese Jepsen, Raftostiftelsen
Kjell Magne 
Bondevik, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
Hans Aage Gravaas, 
Stefanusalliansen


Det er et stort behov for sterke grasrotbevegelser til støtte for Nord-Koreas frihet.

«Lidelsen og tårene til det nordkoreanske folket krever handling,» sa granskningskommisjonens leder Michael Kirby da FN la fram sin 372 sider lange rapport om Nord-Korea forrige mandag.
                             
Vår frykt er at ting vil fortsette som før, tross den knusende FN-rapporten. Det har tatt sju år med intens lobbyvirksomhet av ulike menneskerettighetsorganisasjoner for å få opprettet undersøkelseskommisjonen, og en gang for alle rydde vekk tvil om de fryktelige overgrep som foregår. Det må ikke ta sju nye år før neste skritt tas. Dette legger et ansvar på oss alle og vårt eget land. Det er vår plikt å følge opp FN-rapporten som dokumenterer forbrytelser mot menneskeheten med handling på mange nivå.
                             
Rapporten slår fast det mange av oss som har jobbet med Nord-Korea allerede visste: at det nordkoreanske regimet er ansvarlig for utryddelse, slaveri, tortur, seksuell vold, forfølgelse, sult og andre forbrytelser. Endelig har det internasjonale samfunnet rettet søkelyset med full styrke på de umenneskelige og brutale forholdene nordkoreanere lever under, ikke bare landets kjernevåpen, dets sporadiske militære utspill mot sin nabo i sør, eller merkverdige anekdoter om Kim familien. Rapporten er den til nå mest omfattende, detaljerte og autoritative dokumentasjonen på alle de grove menneskerettighetsbruddene som foregår i Nord-Korea. Kommisjonen sammenligner dem med nazistenes grusomheter under krigen.
                             
Vi er klar over at situasjonen ikke kan forandres over natten, men vi håper at rapporten fører til at arbeidet for forandring blir styrket. Rapporten tar viktige skritt i det som må bli en lang prosess. Vi ønsker å løfte fram to av disse skrittene:
                             
For det første hevder FN som institusjon for første gang at det som skjer i Nord-Korea er forbrytelser mot menneskeheten. Dette åpner for flere muligheter til å bryte straffefriheten. Rapporten anbefaler at FNs sikkerhetsråd ber den Internasjonale straffedomstolen i Haag om å opprette en sak mot Nord-Korea. Dette sender sterke signaler til lederne om at de en gang kanskje må stå til ansvar for sine grove overgrep.
                             
For det andre er det bemerkelsesverdig at noen i FN-systemet endelig tar bladet fra munnen og er tydelige i sin kritikk av behandlingen de nordkoreanske flyktningene får i Kina, der de risikerer å bli tvangsreturnert til brutale forhør og harde straffer. Et slikt utspill har vi ventet lenge på.
                             
Hvordan kan Norge bruke rapporten i FN-systemet? Vi oppfordrer Norge til:

* Å se til at FNs årlige resolusjoner om Nord-Korea i menneskerettighetsrådet, samt FNs generalforsamling, gjenspeiler kommisjonens konklusjoner, og at de bruker termen «forbrytelser mot menneskeheten».
                             
* Å arbeide aktivt for at fokus på menneskerettighetsbruddene i Nord-Korea opprettholdes, selv om kommisjonen avslutter sitt arbeid, blant annet gjennom å styrke ressursene til FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Nord-Korea.
                             
* Å bruke de tydelige og konkrete anbefalingene fra kommisjonen når Nord-Korea kommer opp til eksaminasjon i FNs menneskerettighetsråd i april i år.
                             
* Å utfordre Kina til å stanse tvangsreturneringen av nordkoreanske flyktninger, og samarbeide med FNs flyktningorgan.

Det er mulig å gjøre ting utenfor FN-systemet også, både for enkeltland og ikke-statlige aktører. Det viktigste er å bryte regimets sterke informasjonsblokade. Isolasjonen har kvalt all opposisjon allerede før den har sett dagens lys. Det finnes tegn til at utenlandske radiosendinger og innsmuglede minnepenner, CD-er, dvd-er og mobiler begynner å utvide verdensbildet hos noen nordkoreanere. Denne informasjonsflyten må økes som en motvekt mot regimets indoktrinering. Norges støtte til the Democratic Voice of Burma har spilt en stor rolle i forandringsprosessen i Myanmar. Et lignende prosjekt kan ha stor betydning for Nord-Korea.
                             
Det er et stort behov for sterke grasrotbevegelser til støtte for Nord-Koreas frihet, slik vi har sett i kampen mot apartheid i Sør-Afrika, for rettferdighet i Øst-Timor og for demokrati i Myanmar. Når omverden ble klar over hva som foregikk i disse landene, trodde få at forandring var mulig. Men utholdenhet og kamp nytter.
                             
Samtidig som vi støtter organisasjoner som forsvarer nordkoreaneres menneskerettigheter her og nå, må vi når tida er moden være innstilt på å gi omfattende assistanse til Nord-Korea, for å ivareta befolkningens behov, og bidra til å bygge en stat som kan ivareta deres grunnleggende rettigheter.
                             
Etter andre verdenskrig sa folk: «Hvis vi bare hadde visst.» Nå har det internasjonale samfunnet konkrete bevis på hva som skjer i Nord-Korea, sa kommisjonens leder. Når det fryktelige er allment kjent, er det tid for handling. Hvis ikke vi tar ansvar, hvem skal da kjempe for de mange millioner mennesker som får sine menneskerettigheter krenket på det groveste? Det på tide å løfte undertrykkelsens åk fra det nordkoreanske folkets skuldre. Vi kan ikke lenger skylde på at vi ikke vet.
                             
Også publisert på Dagsavisens debattsider samme dag: www.nyemeninger.no og www.stefanus.no

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!