Innlegg

Viser innlegg fra april, 2014

Sterk tro i krevende omgivelser

Bilde
«Den koptiske kirken i Egypt, med røtter tilbake til urkirken, har lenge vært en sterkt prøvet kirke». Fra en koptisk julemesse i Egypt. (Foto: Ingvar A. Isene) LEDER I MAGASINET STEFANUS 2-2014

Jeg har nettopp vært i Egypt. Inntrykkene er mange.Det eksotiske landet ved Nilens bredder har opplevd store sosiale og politiske omveltninger siden «den arabiske våren» og president Mubaraks avgang i 2011. Fremtiden er fortsatt usikker, selv om Det muslimske brorskapets regjeringstid etter alt å dømme ble et kortvarig eksperiment.      

I Kairos gater håper folk på bedre tider. Om usikkerheten hersker, aner vi en forsiktig optimisme. Dette merkes også blant den koptiske minoriteten, som utgjør om lag 10 % av landets befolkning på cirka 90 millioner. Kopterne er den største ikke-muslimske religiøse minoritet i hele Midtøsten, et område av verden som gradvis tømmes for …

Vi frykter et nytt Irak

Bilde
Vi ser nå samme mønster i Syria som vi så i Irak. Militante islamister angriper de kristne – og de kristne som kan, flykter.
Alle lider i Syria, men den 2 000 år gamle kristne minoriteten er spesielt utsatt. Dokumentasjonen av de syriske kristnes lidelser er etter hvert massiv. Kristne blir i større grad enn andre grupperinger ofre for voldsbruk, kidnappinger, voldtekter og drap utført av jihadist-grupper.

Før krigen var kirken i Syria blant Midtøstens største. Men nå er så mange som 600 000 av Syrias 2,2 millioner kristne drevet på flukt, ifølge den katolske hjelpeorganisasjonen Aid to the Church in Need.

Irak på nytt?
«Nå er troen vår dødstruet, (…) etter samme mønster som vi har sett i nabolandet Irak», skrev biskop i den kaldeisk-katolske kirken i Aleppo, Antoine Audo, nylig i den britiske avisen The Telegraph. Han forteller at alle kristne familier som har råd til det, har flyktet til Libanon.

Stefanusalliansen hadde jevnlig kontakt med Audo da vi tidligere var involvert i hjelpe…

Om å legge noe bak seg

Bilde
Jeg har i årenes løp snakket med mange mennesker. De fleste av dem har opplevd både glede og sorg. Noen har kanskje opplevd svært mye av det ene og mindre av det andre.
Svært mange, ja langt flere enn jeg kunne tro, har opplevd krenkelser. Krenkelsenes innhold, form og mengde kunne variere. Det kunne være snakk om krenkelser på det fysiske og/eller psykiske plan og verbale eller non-verbale overgrep mot enkeltindivider.
Det kan koste mye å “leve videre” etter seksuelle krenkelser, mobbing i skolegården, ufrysning på arbeidsplassen, offentlig sjikane, eller etter å ha blitt utsatt for manipulasjon og trakasering av kyniske maktmennesker eller selvsentrerte narsissister. Å “legge noe bak seg”er en før eller siden nødt til om en skal unngå at de onde opplevelsene skal få lov til å styre livet fullt og helt. Men det er uhyre viktig at dette styres “innenfra” hos den som har disse erfaringene og opplevelsene. Hvor ofte får ikke den som har opplevd noe ondt beskjed om å“ ta seg sammen” eller …