Evangeliet til alle

Lederartikkel i Magasinet Stefanus nr.4/sommer 2014.
----


Illustrasjonsfoto: Misjonsoppdraget gjelder fortsatt














Stefanusalliansen er en trosfrihetsorganisasjon, men ikke bare det.  Vi er også en internasjonalt innrettet misjonsorganisasjon.

Med utgangspunkt i en kristen virkelighetsforståelse, et kristent menneskesyn og kristne verdier, tror vi at Gud har skapt alle mennesker med samme verdi. Vi tror at Jesus Kristus er den eneste vei til frelse og at evangeliet må ut til alle mennesker og folkegrupper.  Lausanne-pakten, som er et av Stefanusalliansens basisdokumenter, er svært tydelig og utfordrende når den kristne kirkes misjonsansvar omtales:

«Vi må bryte ut av våre kirkelige ghettoer og gjennomstrømme det ikke-kristne samfunn. (…) Verdensevangeliseringen forutsetter at hele kirken bringer hele evangeliet til hele verden. Kirken er midt i sentrum for Guds universelle plan og hans utvalgte redskap for å spre evangeliet.»

Om den kristne kirkes fundament og misjonsoppdrag er uendret, bør våre strategier justeres underveis. Verdenskristendommens globale tyngdepunkt har gradvis beveget seg. Det finnes i dag flere kristne i det globale sør enn blant oss her i nord. Dette bør få følger.

For det første: Europa må på nytt forberede seg på å bli gjort til gjenstand for ulike former for misjon. Dette kan enten skje ved at lokale kristne blir enda mer frimodige til å nå ut til sine egne, eller ved at folk fra andre land misjonerer blant oss. Stefanusalliansen har hatt gode erfaringer med å slippe frimodige og utfordrende representanter fra samarbeidspartnerne til på prekestoler og andre arenaer her hjemme.

For det andre: Sekularisering og kirkeflukt i vest og nord fritar oss ikke fra medansvar for verdensmisjon. Om vi har mye ugjort på hjemmebane, har også vi fortsatt et medansvar for det som skjer internasjonalt. Jesu oppdrag står fortsatt ved lag. Fortsatt har mange folkegrupper ennå ikke fått høre evangeliet. Misjon er hele den globale kirkes ansvar.

For det tredje: Mange steder er kristen tjeneste underlagt betydelige politiske eller sosiale restriksjoner. Evangeliet kan kanskje ikke forkynnes med ord. Det er vår oppgave å støtte dem som forsøker å leve ut sin tro i slike land. Få land er helt stengt for kristen diakoni og kjærlighetsgjerninger.

For det fjerde: Vi må anerkjenne, støtte og samarbeide med misjonsvirksomheter som utgår fra andre verdensdeler. Stefanusalliansen har ikke egne utsendinger, men har hele veien knyttet seg til lokale, nasjonale og globale misjonsinitiativ. Slik sikrer vi god koordinering av menneskelige og økonomiske ressurser. Vi utfordres til å planlegge og arbeide sammen med mennesker som har bedre forståelse for de lokale forhold enn oss. Samtidig får vi bidra med det vi er sterke på. Hvilken velsignelse!

For det femte: Vi må tolerere at kirkene i sør utfordrer oss, ikke bare på det strukturelle plan, men også teologisk. Vestens teologer og kirker dominerer fortsatt teologisk tenkning, utdanning og forfatterskap. Det er ofte stor kulturell, geografisk og teologisk avstand mellom voksende bibelsentrerte kirker i sør og de store økumeniske sentra for kirke, misjon og utdanning i nord og vest. Hvor lenge vil vestlige kirkers og misjonsorganisasjoners tjenester være etterspurt?

Tiden for solospill er over. «Misjonsmarken» er ikke lenger «Vestens lekegrind». Om vi er ydmyke, kan vi likevel gi solide bidrag som er Gud til ære og mennesker til gavn. Er du med?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas