Trosfrihet og islam


Illustrasjonsfoto: Opprørere i aksjon
Kristne familier har i hopetall forlatt den nordirakiske byen Mosul.  For første gang på 2000 år er byen tømt for kristne. Slik er det også mange andre steder i Midtøsten.

En fredag ettermiddag ble den kristne minoriteten i Mosul stilt overfor et umenneskelig valg. Fra moskeens høytaler fikk de beskjed om enten å betale en høy beskyttelsesskatt («jizya»), konvertere til islam, rømme fra det nye kalifatets territorium, eller å bøte med livet.  De fikk en stram tidsfrist.

Allerede lørdag morgen forlot de første sine hjem. Gamle, handikappede, barn og voksne tok beina fatt. Sommervarmen i Irak er ikke til å spøke med. Noen flyktet til landets fjerde største by, Irbil, som er hovedstad for den autonome regionen Kurdistan. De aller fleste flyktet til Dahuk, som ligger 140 kilometer nord for Mosul. Reisen var utrygg og traumatisk. For ingen vet helt sikkert hvilke områder «Den islamske staten (tidligere: «Den islamske staten Irak og Levanten») kontrollerer og hvilke områder den kommer til å erobre.

Illustrasjonsfoto: Mosul i Irak
Etter å ha forlatt Mosul søkte de kristne ly hos vennligsinnede kurdere, eller de ble tatt hånd om av andre kristne, som frykter å lide samme skjebne som sine trossøsken i Mosul. For mange blir dette et midlertidig stoppested på en risikofull reise videre til nabolandene.

Dette er alvor. Den Islamske statens ledere merker de kristnes hus med «N», som står for «Nasareer», det vil si «kristne». De kristne er fritt vilt. De plyndres for alt de eier og har. «Dette var beskjeden vi fikk», forteller en kilde til CNN: «Dere legger igjen penger, gull, smykker og tar bare med dere klærne dere går i».

«Den islamske staten» har vokst seg stor og sterk i løpet av den langvarige borgerkrigen i Syria. Verdenssamfunnet er – med god grunn – opptatt av den pågående konflikten mellom israelere og palestinere i Gaza. Men hvor står dette enorme og mangeartede engasjementet i forhold til større lidelser andre steder, som for eksempel i Syra, og nå også i Irak? I følge en FN-rapport har minst 5576 irakiske borgere blitt drept i år som følge av voldshandlinger iverksatt av «den islamske staten».  Må det en terrortrussel til i vårt eget land for at vi skal forstå alvoret?

I den siste ukes mediedekning av terrortrusselen i Norge har vi ofte fått høre at stigmatisering av muslimer må unngås. Dette er et klokt råd. Like lite som at kristne skal behøve å stå til rette for alt som har vært gjort i kristendommens navn i historien, like lite skal enkeltmuslimer i dag stå til rette for alt som sies og gjøres, motivert av islam.  

Samtidig bør vi ikke underslå det faktum at «muslimske land» ofte i liten grad tolererer andres rett til å tro på hva de vil. Deres «teokratiske struktur» vanskeliggjør en distinksjon mellom statens og trossamfunnets rolle. Trosminoriteter underlegges ved lovgiving, politikk og sosial praksis betydelige restriksjoner. Trosfrihet og trospraksis begrenses. Å konvertere fra islam til annen religion er strengt forbudt.

Det er viktig at også muslimer i teori og praksis står enda tydeligere fram i kampen mot sentrale brudd på Menneskerettighetserklæringens § 18 om trosfrihet.  

Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen
(publisert under spalten "I Fokus" i avisen Dagen, 06.08.2014)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas