Ikke et skjellsord

Illustrasjonsfoto: Den koptiske pave Tawadros II er leder for en stor religiøs minoritet i Midtøsten

Trond Bakkevig spør om «araber» er et skjellsord. Naturligvis ikke. Dette handler om noe helt annet.
 
Av Hans Aage Gravaas, Generalsekretær Stefanusalliansen, og Stig Magne Heitmann, Informasjonsleder Åpne Dører

Vi har ikke tenkt å videreføre en lang meningsutveksling med Trond Bakkevig om kategoriseringen av kristne i Midtøsten, men vil gi en sluttkommentar etter hans siste innlegg (Vårt Land 7.august).

Utgangspunktet var altså en respons på Frank Aarebrots påstand om norske kristnes manglende støtte til «arabiske kristne» og et ubalansert Israelsfokus. Vi mente, og mener fortsatt, at Aarebrot sauser sammen likt og ulikt.
«Araber» blir her brukt både om dem som vedkjenner seg denne kategorien og dem som ikke gjør det. Hvem de såkalte «norske kristne» er, er også uklart. Norsk kristenliv representerer et meningsmangfold. Vi har dem som taler Israels sak, kanskje på bekostning av andre, og dem som uavbrutt kritiserer Israel. Men majoriteten befinner seg vel et sted mellom ytterpunktene?

Ikke et skjellsord. Bakkevig spør om «araber» er et skjellsord for oss. Naturligvis ikke.  Dette handler om noe helt annet. Uavhengig av religiøs bakgrunn, frarøver vi ingen arabere deres arabiske identitet. Det er heller ikke poenget. Det er derimot problematisk å «arabisere» de grupper av minoritetskristne som måtte velge å definere seg selv som noe annet.  Minoriteters rett til å definere og gi uttrykk for egen identitet og selvforståelse står sentralt for trosfrihetsorganisasjoner som Stefanusalliansen og Åpne Dører.

Midtøstens historie er, som Bakkevig med rette påpeker, kompleks. Men verken det jordanske kongehus, den egyptiske president eller andre aktører bør utstyres med definisjonsmakt på hvordan minoriteter definerer seg selv.
Bakkevig sier at «Gravaas og Heitman gjør kristne i den arabiske verden en bjørnetjeneste hvis de vil gjøre dem til noe annet enn sine landskvinner og landsmenn». Mon det. Vi vil heller snu på det. Gjør vi dem ikke heller en bjørnetjeneste ved å gjøre dem til noe annet enn det de selv ønsker å være? Får man ikke lov til å definere seg selv som en minoritet i et majoritetssamfunn?

Definisjonsmakt. Bakkevig spør hvorfor vi bruker araber og muslim nærmest som synonymer. Til det er å si at begrepene i utgangspunktet ikke er synonymer, men at de i praksis svært ofte er det. De fleste arabere er i dag muslimer. Dette betyr at muslimer ofte sitter med definisjonsmakten på hva det innebærer å være arabisk.

Den gambiske historieprofessor ved Yale University, Lamin Sanneh, fortalte engang følgende om sin personlige erfaring med forskjellen på islam og kristendom: «Mens muslimene forsøkte å gjøre arabere av oss, gav kristne misjonærer oss lov til å være vestafrikanske kristne». Dette viser hvilke utfordringer både arabiske og ikke-arabiske kristne minoriteter i Midtøsten står overfor når de skal definere og uttrykke sin egen identitet.

Levende. Stefanusalliansen og Åpne Dører er i likhet med Trond Bakkevig levende opptatt av de kristnes situasjon i Midtøsten. Det er vårt inntrykk at den norske kristenhet også er det. Det er bra.
En fargerik og dyktig fagmann som Aarebrot, som i dette tilfelle beveger seg utenfor sine primære kompetanseområder, gir oss heller ingen grunn til å tenke annerledes om den saken. I stedet for å skape dårlig samvittighet hos norske kristne, vil vi heller oppmuntre til fornyet og forsterket innsats for den lidende kirke og alle religiøse minoriteters rettigheter. Vi trenger hverandre.

PUBLISERT SOM INNLEGG I AVISEN VÅRT LAND 10.AUGUST 2015

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas