Stor urett å kalle dem «arabere»


Illustrasjonsfoto: Assyriske kristne demonstrerer for sine rettigheter
 
Av Hans Aage Gravaas, Generalsekretær Stefanusalliansen, og Stig Magne Heitmann, Informasjonsleder Åpne Dører

 
VI vil gjøre kristne med bakgrunn i urbefolkningsgrupper stor urett dersom vi omtaler dem som «arabere».

Frank Aarebrot utfordrer den norske kristenhet (Vårt Land 1.august). Han mener norske kristne, hvem han nå enn sikter til, burde være mer opptatt av sine kristne brødre i «den arabiske verden». Vi tåler slike utfordringer, selv om Stefanusalliansen og Åpne Dører har kristne minoriteters sak på dagsorden hver eneste dag. Men mye kunne selvsagt vært mer.

Vi tåler også å høre Aarebrots bekymring over at omsorgen og engasjementet for Israel kan stå i fare for å gå på bekostning av kristne i regionen. Men vi er ikke sikre på om denne bekymringen nødvendigvis er helt berettiget. Det kommer i alle fall helt an på hvem Aarebrot sikter til når han snakker om «norske kristne». Norske kristne engasjerer seg ulikt og på forskjellige fronter uten at dette nødvendigvis behøver å være et problem. For å balansere bildet noe må det også være lov til å tilføye at det også finnes eksempler på norske kristne som er nokså aktive i sin fordømmelse av Israel, men som er uforståelig tause når det gjelder muslimske majoritetsbefolkningers håndtering av kristne minoriteter i Israels naboland.

Berolige. Trond Bakkevig (Vårt Land 5.august) tilbakeviser vårt forsøk på nyansering av begrepet «arabiske kristne» (Gravaas Vårt Land 1.august og Heitmann Vårt Land 4.august), ja, han går så langt som å si at dette er «feil».  Han kan mene hva han vil om akkurat det, men vi kan i alle fall berolige han med å si at det verken er politiske eller religiøse agendaer som legges til grunn for vår nyansering, men realiteter.

Det vil alltid være et spørsmål om hvor historien starter og hvordan den utvikler seg. Men om de fleste kristne minoriteter i Midtøsten snakker arabisk og har arabisk som sitt morsmål, gjør ikke dette dem dermed til arabere. De er ofte nokså bevisste på at de bodde i sine hjemland lenge før det var noe som het islam og at de representerer en befolkning som i sin tid ble utsatt for en massiv arabisk- islamistisk kulturimperialisme og som i dag har gjort dem til undertrykte og diskriminerte minoriteter i sitt eget hjemland.

Ikke feil. Ordet «koptisk», for eksempel, er ikke bare et begrep som definerer en kristen tradisjon og et kristent kirkesamfunn, men det er også et begrep som innebefatter en ikke-arabisk og ikke-muslimsk urbefolkning. Dette er ikke feil, selv om egyptiske myndigheter og den egyptiske majoritet ynder å omtale seg selv som «the Arab Republic of Egypt». Noe tilsvarende kan også sies om assyrerne i Irak.

Om århundreder med interreligiøs og interkulturell sameksistens har ført til at begrepene ikke alltid er like entydige, vil vi gjøre kristne med bakgrunn i urbefolkningsgrupper stor urett om vi omtaler dem som «arabere».

Selvforståelse. Dette handler ikke om hva vi ønsker å kalle dem, men om deres egen selvforståelse. Med de såkalte «Muslim Background Believers» (MBB), forholder saken seg noe annerledes. Disse er konvertitter fra islam til kristendom, men vil naturligvis fortsatt regne seg som etniske arabere.

PUBLISERT SOM LESERINNLEGG I VÅRT LAND 6.AUGUST

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas