Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2015

Får vi ikke lov til å gi uttrykk for vår tro?

Bilde
Flyktningestrømmene utfordrer oss. Stemningen i folket har svingt fra den ene ytterligheten til den andre. Politikerne dilter etter. Fra svulstige ord på partienes landsmøter hvor vårt moralske ansvar ble løftet frem, kappes alle nå om å være mest restriktiv. Det er grunn til refleksjon, ettertanke og analyse. Hva har skjedd?

Jeg lar dette ligge her. Jeg vil fokusere på noe annet. Det skal handle om trosuttrykk. Hvilke samfunnsverdier ønsker vi at flyktningene som søker opphold i Norge, skal møte? Spørsmålet er ikke enkelt. En ting er hva vi sier vi ønsker å formidle, noe annet er hva vi faktisk formidler.
En skulle tro at de som kommer til oss i disse tider, fikk et møte med en av våre viktigste kulturtradisjoner, julehøytiden. Men nei, det ser det ikke ut til at Utlendingsdirektoratet (UDI) vil la dem få lov til. Kristne organisasjoner som viste nestekjærlighet og samfunnsansvar ved å stille sine leirsteder til disposisjon, ble bedt om å fjerne det kjæreste av alle symboler, korset. …

Forfulgt, men sterk

Bilde
Den forfulgte kirke har stor styrke midt i forfølgelsene og lidelsene. Slik var det i Apostlenes gjerninger og slik er det i dag.


Unntakstilstand. Ekstraordinært. Dramatisk. Dette var situasjonen i Apostlenes gjerninger (Apgj.11:19-26). De kristne ble presset ut. Ut av sine hjem og nabolag. Vekk fra sine landområder. Ut i det ukjente. Menneskemasser på flukt.

Det som skjedde da, ligner litt på dagens situasjon. Forfølgelse. Tortur. Drap. Båtflyktninger. Flyktningeleirer. Pengeutpressing. Menneskesmuglere. Bosetning i ukjent land. Blandet mottakelse.
Et norsk Antiokia? De forfulgte kristne i Midtøsten ble en velsignelse. I begynnelsen så det ikke slik ut. Drapet på Stefanus og hans likesinnede satte en støkk i de fleste. De kristne var fritt vilt. De ble drevet på flukt. Men midt i det hele skjedde noe godt. På grunn av forfølgelsen ble evangeliet spredt til middelhavsområdene, Nord-Afrika, Midtøsten og etter hvert videre i Romerriket. Uten innvandrermenigheten Antiokia hadde det …

Kjølig mottakelse, men full seier: en julebetraktning

Bilde
«Han kom til sitt eget og hans egne tok ikke imot ham» (Joh 1,11).
Ingenting var mer sant om Jesus. Han hørte hjemme overalt, men møtte motstand overalt. Slik var det da, og slik er det nå. Jesus får stadig en kjølig mottakelse.
Messias skulle komme. Men hvilken Messias? Forventningene sprikte. Jesus sprengte alle rammer og kjente kategorier. «Folket var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde» (Matt 7,28-29).
Selv noen av dem som tok imot ham, tvilte. «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» (Matt 11,3) ville vekkelsespredikanten og Jesus-vitnet, døperen Johannes, vite. Han satt i fengsel og ble senere henrettet. Hadde han levd på en livsløgn? Han tvilte. Troen ble satt under press.
Samtidig var Jesus ofte populær. Spesielt der hvor folk fikk det de ville ha. Hvem gledet seg ikke over helbredelser og undere? Men fra begynnelse til slutt fikk han likevel ofte en nokså kjølig mottakelse. Hvem kunne han egentlig stole…

Hvorfor krangler vi?

Bilde
Jesus ba om at vi som tror på ham skal «være ett». Da bør også vi kjempe for å være det, så langt det er mulig.
Jeg sitter i lobbyen på SAS-hotellet. Min samtalepartner og jeg er forskjellige. Vi tilhører ulike trossamfunn og har ulike erfaringer. Jeg har opplevd trosfrihet hele mitt liv, han måtte flykte for sin tros skyld. Hans viktigste livsvalg ble tatt da han med kniven på strupen valgte Jesus fremfor tvangskonvertering til islam.
Erkebiskopen av Mosul og jeg er forskjellige, men vi har felles drømmer. – «Mitt folk trenger å bli grunnfestet i troen på Jesus og bli kjent med Bibelen», sier han. Jeg nikker samtykkende. – «Det trenger jammen vårt folk også», sier jeg blygt. Vi er begge opptatt av at evangeliet skal ut til vårt folk. – «I hvilken grad er samholdet mellom de ulike kirkesamfunnene i Irak blitt påvirket av krigen?» spør jeg forsiktig. – «Vet du hva», sier han. «Når «den islamske stat» (IS) betrakter de kristne som én gruppe, ja, da må vi kristne kunne være i stand til det…

Både her og der

Bilde
Det er høysesong for oss. Dette er tiden for både fakkeltog og "Søndag for de forfulgte".  Vi gleder oss over dette. Engasjementet er stort. Samholdet er sterkt. På tvers av kirketilhørighet, generasjoner og vårt vidstrakte land trår man til. Den gode sak løftes opp og frem. Jeg vil rette en stor takk til dere alle som er med - både på den ene og andre måten og gjennom givertjeneste og bønn. Fakkeltoget her i Oslo ble en mektig opplevelse. Vi fikk besøk av erkebiskopen av Mosul, Kirkuk og Kurdistan, Nicodemus Daoud Matti Sharaf. Kollega Thea Haavet og jeg møtte han for første gang i fjor, like etter at han sammen med sitt folk måtte flykte fra Mosul. En sterkt berørt biskop fortalte gråtkvalt om hva som hadde skjedd. Et år senere kom han altså til Oslo. Vi ble alle beveget av hans gripende historie. Konflikten i Syria og Irak forsterkes. Alle lider. Alle rammes. Fattigdommen og nøden vokser. Menneskeverdet krenkes. Millioner er på flukt fra sine hjem for å finne trygghet og be…