Innlegg

Viser innlegg fra 2016

Baby på flukt

Bilde
Trosforfølgelse og flyktningkrise henger sammen. Politikere som sier noe annet er enten kunnskapsløse eller kyniske.

Historien om Baby Jesus er mer enn juleidyll. Kort tid etter fødselen ble de lykkelige foreldre og det lille spedbarnet fordrevet. Vekk fra nabolag, venner, familie og fedreland.
Egypterne gav dem heldigvis en varm mottakelse. Deres flyktningpolitikk var raus. Den dag i dag snakker egyptiske kristne om hvilke velsignelser gjestfrihet mot mennesker i nød fører med seg. De tok godt imot «Den Hellige familie».
Oppholdet skulle bli kortvarig. Forholdene i hjemlandet bedret seg, og de kunne reise hjem igjen. Få flyktninger reiser hjemmefra uten grunn.
Kors og trengsel. Kort tid etter Jesu himmelfart reiste apostelen Markus til Egypt. Han grunnla den koptiske kirken. Denne kirken er ikke ukjent med overgrep – og det er bare få dager siden den ble rammet av en terroraksjon. Helt siden den muslimske, arabiske invasjonen av Egypt i 639-61 har kopterne – den kristne urbefolkningen …

Jul… men ikke som før!

Bilde
Julen kommer til oss…

på ulikt vis…
som stress, mas, glitter eller stas…
som presanger, skoleslutt, julebord..
…som familie, fellesskap og fest….
….eller ensomhet?

Julen kommer til oss…
som den kristne kirkes jul…
Slik var det ikke før…
Jól eller jólablót var opprinnelig den hedenske feiring av midtvinterdagen i Norden…
Nå samles mange av oss til fest for å minnes Jesu Kristi fødsel….

Vi samles om Guds gave…
om Han som kom til oss…
om Han som kom for oss…
om «Han som gav seg selv for våre synder»…

Advent er Adventus Redemptoris
«forløserens ankomst»…
frelserens komme…

Det handler om:
Han som i lang tid var sagt skulle komme…
Han som kom…
Han som stadig kommer til oss … gjennom Ord og Sakrament…
Han som vil komme igjen…

«Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham»…
Har vi plass for Ham i vårt herberge?
Tar vi i mot Ham?

"Kom Frelsar, kom inn
Og lys du din fred over hjarta og sinn"…

Vi ber for den forfulgte kirke…
som feirer jul under kors og trengsel….
….i Pyongyang, Mosul, Kairo, Aleppo, ell…

Håp i ørkenen

Bilde


Evangelisten Markus, som regnes som «grunnleggeren» av den egyptiske kirken i det første århundret, hadde sin base i Alexandria. Her holdt også de velkjente teologene Klemens (ca. 150-215) og Origenes (ca.185-251) til. Alexandria var et sterkt religiøst og intellektuelt knutepunkt.

Situasjonen for kopterne - den kristne urbefolkningen i landet - ble dramatisk endret etter den muslimske, arabiske invasjonen i 639-641. Landet ble gradvis islamisert og arabisert. Den egyptiske versjonen av islam har lenge hatt en sentral posisjon innen sunniislam.

Områdene Assiut og El Minya i Øvre Egypt representerer på mange måter kristendommens vugge i landet. Disse områdene ble ikke like raskt påvirket av islamiseringen som andre deler av landet. Helt frem til det 15. århundre var de kristne fortsatt en majoritet.  Gradvis ble situasjonen endret også her. Koptisk språk er ikke lenger talespråk. «Kolonispråket», arabisk, råder grunnen over alt.

Kopterne utgjør fortsatt ca. 10% av Egypts befolkning og …

Lærdommer fra den forfulgte kristenhet

Bilde
Jeg har vært ansatt i Stefanusalliansen i drøyt tre år. Min arbeidshverdag er perspektivrik. Mange møtepunkter med mennesker og utallige internasjonale reiser har satt spor. Hardt pressede kristne har gitt meg del i sine usminkede livshistorier og dyrt kjøpte troserfaringer. Jeg kjenner meg både rik og utfordret, også hva mitt eget trosliv angår. Trosfrihetens betydning er blitt lagt innover meg

«Du vet ikke hva du har før du har mistet det», er det blitt sagt. Å sitte ansikt til ansikt med hardt prøvde mennesker, med begrenset eller ingen trosfrihet, setter spor. Dette har gjort meg vekselsvis arg, oppgitt, sint og avmektig.
Retten til å tro, bytte tro og praktisere tro, offentlig så vel som privat, må sikres på alle bauger og kanter. Det er noe fundamentalt galt som skjer når et lands myndigheter og politikere gjennom lovverk, rettspraksis, ord eller handling, blander seg inn i enkeltmenneskers tro og trossamfunnenes indre liv.
Det er også noe fundamentalt galt når «mobben» (nabolag, fa…

Ny jul i Mosul?

Bilde
Den kristne kirke i Midtøsten er utrydningstruet.
Det skjedde for ett år siden. Vi hadde celebert besøk. Biskopen av Mosul var i Oslo. Han hadde et stramt program. Mange ville ha en bit av kirkelederen som flyktet fra IS sommeren 2014.
Siste post på programmet var fakkeltog for forfulgte kristne. Noen minutter i forkant vandret vi rundt i suvenirbutikkene på Karl Johan. Han i sin bispedrakt, jeg med atskillig mindre pomp og prakt. Hyllene med norsk nasjonalromantikk - rosemaling, vikingskip, tusser og troll - imponerte ikke! «Jeg skulle gjerne hatt litt julepynt», sier han. «Julepynt?» spør jeg forbauset. Så forteller han om katedralen i Mosul hvor de tidligere hadde feiret jul. Nå var den blitt omgjort til moské. Julepynt vil minne meg om det vi hadde», forteller biskopen, «men som vi ikke lenger har». Nå skulle han snart feire jul igjen. Ikke hjemme, men i eksilkirken i Erbil hvor han nå bodde.
Ett år tidligere, i september 2014, hadde jeg møtt han i Erbil. Da var det bare gått noen …

Troens kontinuitet

Bilde
Som kristne befinner vi oss i en konstant spenning mellom dettidsbestemte og det tidløse.
Allehelgensdag er viktig. På denne dagen minnes vi dem som gikk foran, og vi oppfordres til å ta lærdom av hva de gav oss.Vi blir også minnet på vår egen forgjengelighet.
Min mor gikk bort i mai. Far døde for flere år siden. Begge stred de den gode strid, fullførte løpet, og bevarte troen. De etterlot seg et godt eksempel. Jeg henter styrke og rettledning ved å tenke på deres tro og liv.Jeg henter også stor styrke fra mye av den åndelige arven jeg fikk overlevert av eldre kristne ledere, enten ved personlige møtepunkter eller i litteraturen.
Som kristne befinner vi oss i en konstant spenning mellom dettidsbestemte og det tidløse. Jeg har alltid vært opptatt av å formulere kristen tro i møte med egen kultur og dagsaktuelle utfordringer. Troen må «treffe» mennesker der de er. Samtidig kan ikke samtidskulturen sette standarden for god og rett teologi. Det tidløse fanges ikke opp av meningsmålinger. De…

Unnfalne biskoper?

Bilde
Jeg snakket med en kirkeleder i Midtøsten for noen dager siden. Jeg spør: «Er det slik at vi stigmatiserer dere og gjør deres situasjon verre ved å omtale dere som forfulgte?» Han svarer: «Hvorfor skulle du gjøre noe annet enn å si sannheten? Vi blir forfulgt!» Forfatter og journalist Lars Akerhaug kritiserer norske biskoper. I en artikkel i VG (22/10) anklager han dem og flere andre for å stort sett være tause mens Midtøstens kristne slaktes ned. Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk støtter kritikken (lederartikkel 25/10) og spør: «Når så vi sist våre biskoper i de store mediene med et solidaritetsutspill overfor våre brødre og søstre som lider i den muslimske verden? Det kan vi faktisk ikke huske.»
Biskop Atle Sommerfeldt tar til motmæle mot kritikken i en artikkel i Dagen (1/11). Jeg skal la herrene Akerhaug, Selbekk og Sommerfeldt få debattere i fred, men er blitt utfordret på å kommentere følgende i Sommerfeldts innlegg: «Den norske kirkearbeider også i denne saken gjennom organisasjoner…

Sammen med de forfulgte

Bilde
Stefanusalliansen har helt fra starten av arbeidet for den forfulgte kirke. Det vil vi fortsette med. Det er likevel ikke hele sannheten. Vi arbeider ikke bare for den forfulgte kirke, men sammen med den.
Vi er opptatt av gjensidighet i vårt internasjonale arbeid. Vi ønsker ikke å dominere. Vi vil heller ikke være passive og fjerne «sjekkutskrivere» uten hjerte og engasjement.Vi ønsker å involvere oss i hverandres liv.
Gjensidighet innebærer avhengighet av hverandre. Når det kommer til stykket, opplever vi ofte å stå både på mottakersiden og giversiden. Den lidende kirke har minst like mye å tilføre oss som vi har å tilføre den.
Vår relasjon avhenger ikke av størrelsen på økonomisk støtte. Heller ikke av graden av fysisk tilstedeværelse. Aller viktigst er hva vi gir hverandre. Et samarbeid er heller ikke statisk, men dynamisk. Dypest sett handler det ikke om penger og prosjekter, men om relasjoner. Mellom mennesker, og med Gud.
Vi betrakter oss selv som brobyggere. Vi bygger bro mellom…

Hva med pressens egen makt?

Bilde

Tror Vårt Land virkelig at avisen ikke har noen agendasettende funksjon i livssynsdebatten? Det tror jeg! Og jeg vet ut fra uttalelser i avisens egne spalter at Vårt Land selv har ambisjoner om å spille en vesentlig rolle.

Mange av Vårt Lands lesere fulgte nok interessert med da det såkalte «Maktkartet» ble presentert for kort tid siden. Om interessen skyldtes ren nysgjerrighet, underholdningstørst, kunnskapshunger eller andre årsaker, er ikke godt å vite.
Det er god grunn til å berømme redaksjonen for dette arbeidet. For det hører utvilsomt til pressens hovedoppgaver å avdekke og utfordre makt og maktutøvelse i samfunnet. Religiøs makt er intet unntak. Maktposisjon og maktbruk er naturligvis ikke ensbetydende med maktmisbruk, men ulik grad av legitim og illegitim bruk av makt finnes i de fleste grupperinger og samfunnslag. Pressen har derfor en viktig oppgave, ikke bare å avdekke, men å utfordre der det trengs.
Med jevne mellomrom blir vi eksponert for forekomster av maktmisbruk «i …

Hvem heier vi på?

Bilde
«Eg velge meg den Jesus eg kan heia på», sa Bjørn Eidsvåg i debatten på Litteraturhuset. Det holder ikke for meg. Jeg valgte ikke ham som oppstod i mitt postmoderne tankeunivers. Han heier jeg ikke på.
God venn. Hva kjennetegner en god venn? «En venn er en person du aldri blir kvitt,» er det treffende blitt sagt. Han er der i gode og onde dager. Du slipper å holde liv i ham. Han kan være borte en tid, men dukker alltid opp igjen. Han er ikke lunefull og uberegnelig, men verdsetter deg for det du er og ikke for hva du gjør. Det er ikke alle som lever opp til en slik definisjon.

Godværsvenn. Godværsvennene er de som samler seg rundt deg når det går deg godt og når det er stor stas å være din venn. Godværsvennene søker fordelene, men aksepterer ikke ulempene. Når du dummer deg ut, opplever motgangstider, eller når du har lite å by på, trekker de seg unna. Godværsvennene har ikke plass for mandager. De lever som om det var julaften hele året. De skuffer deg når du trenger dem. De «bruker» d…

SVs fundamentalisme

Bilde
Å bekjempe eller begrense religionens plass i det offentlige rom bør ikke være et politisk mål, men å ta til motmæle mot ideologier som krenker andres trosfrihet. Islamsk ekstremisme er et eksempel på dette. Sekulær fundamentalisme er et annet.
Debatten om religionens plass i det nye flerkulturelle Norge fortsetter. I en artikkel i VG 19.September mener Bård Vegar Solhjell og Ketil Raknes fra SV at løsningen er at religion forvises til privatsfæren og får «en tilbaketrukket rolle i samfunnet». Forslagene viser at de ikke forstår hva tros- og livssynsfrihet som grunnleggende menneskerettighet innebærer og hva religion faktisk betyr for folk. Deres prinsipper for religion i det nye Norge truer tros- og livssynsfriheten.

De sentrale SV-erne er bekymret for islams mørkemenn. Den bekymringen deler mange. Løsningen er likevel ikke å presse religionen ut i samfunnets periferi, slik de foreslår.

«Vi mennesker kan tro på det vi vil, men det skal ikke prege samfunnets verdier og avgjørelser», skri…