Sendt



Hans Paludan Smith Schreuder
 Jesu befaling om å bringe evangeliet ut til alle folkeslag (Matt 28, 16-20) gjelder fortsatt. Men hvordan forstår og praktiserer vi oppdraget Gud gav oss? Spørsmålet er viktig. Misjonspioneren H.P.S. Schreuder var i så måte eksemplarisk gjennomtenkt da han før utreisen til Zululand presenterte sitt skrift; «Nogle Ord til Norges Kirke om christelig Pligt med Hensyn til ikkechristne Medbrødres Salighed». Skriftet var såpass oppsiktsvekkende at dagspressen fattet interesse for saken. Morgenbladet (16/2-1842) mente at Schreuders overveielser ikke var kjennetegnet av «sværmerisk Følelse eller flyktig Phantasi», men av «en værdig Rolighed, overbevisende Klarhed og logisk Stringens»!

Schreuders misjonssyn er for øvrig verdt et grundig studium. Kort fortalt; han begrunner oppdraget ikke primært ut fra Jesu ordre, men prinsipielt og konsekvent ut fra kristendommens vesen. Jesus er den eneste salighetsgrunn og frelsesvei. Dette måtte få konsekvenser!

Om mye tid er gått, er sammenhengene i Schreuders misjonsforståelse fortsatt aktuell. Han forstod misjonsoppdraget ut fra et «sendelsesperspektiv». Den Treenige Gud hadde sendt både Sønnen, Ånden og apostlene, og etablert sin kirke på jorden. Han sender fortsatt mennesker til tjeneste for seg.

Misjonen, som med rette er blitt beskrevet som «de brennende hjerters sak» (bl.a. Carl Fr. Wisløff) er, i teologisk forstand, noe som bør være «alle sanne troendes hovedsak». Misjon er en konsekvens av evangeliet om Jesus Kristus. Han som skapte alle, døde for alle. Han ønsker å nå ut til alle med sin frelse.

Sendelsesperspektivet står fortsatt sentralt. Tiden for å sende nye generasjoner norske misjonærer til andre land og folkegrupper er slett ikke over. Samtidig er dagens globale kirkevirkelighet og evangeliets nedslagsfelt gradvis endret, også fra da jeg selv forberedte meg til misjonærtjeneste for cirka tredve år siden.

I dag sendes kristne vitner i alle retninger. Land som Brasil, Sør-Korea og Nigeria er for «stormakter» å regne i misjonssammenheng. Mange kirker i sør har åndskraft og kallsbevissthet nok til å sende misjonærer til andre land, men mangler ofte den økonomiske slagkraft vi har. Kanskje vi – i tillegg til å sende «kostbare» norske korttidsmisjonærer – skulle hjelpe dem til å realisere deres kall og sendelse innenfor og utenfor egne landegrenser? Kanskje vi også skulle puste støv av vår Haugianske arv? Flere steder er evangelisering underlagt sterke restriksjoner, særlig der den hvite mann står i frontlinjen. Å bidra til å etablere lokale arbeidsplasser derimot, som Hauge gjorde, er ofte mulig. «Å gjøre godt» går aldri ut på dato. Det åpner opp for budskapet om verdens frelser.

Om Schreuders trykksak om misjon kunne imponere, var ikke alle like imponert over personen Schreuder. Kirkehistorikeren Oscar Handeland skrev: «Se på et bilde av ham, nesen er firkantet, ansiktet nesten firkantet, hele mannen er firkantet»! Våre tilkortkommenheter og skrøpeligheter til tross: Gud fortsetter å sende mennesker.

«I Fokus» i Avisen Dagen, 07.juli 2016

 

 

 

 

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

I disse valgkamptider

Ibsen og Judas