Innlegg

Viser innlegg fra september, 2016

SVs fundamentalisme

Bilde
Å bekjempe eller begrense religionens plass i det offentlige rom bør ikke være et politisk mål, men å ta til motmæle mot ideologier som krenker andres trosfrihet. Islamsk ekstremisme er et eksempel på dette. Sekulær fundamentalisme er et annet.
Debatten om religionens plass i det nye flerkulturelle Norge fortsetter. I en artikkel i VG 19.September mener Bård Vegar Solhjell og Ketil Raknes fra SV at løsningen er at religion forvises til privatsfæren og får «en tilbaketrukket rolle i samfunnet». Forslagene viser at de ikke forstår hva tros- og livssynsfrihet som grunnleggende menneskerettighet innebærer og hva religion faktisk betyr for folk. Deres prinsipper for religion i det nye Norge truer tros- og livssynsfriheten.

De sentrale SV-erne er bekymret for islams mørkemenn. Den bekymringen deler mange. Løsningen er likevel ikke å presse religionen ut i samfunnets periferi, slik de foreslår.

«Vi mennesker kan tro på det vi vil, men det skal ikke prege samfunnets verdier og avgjørelser», skri…

Lekmannslinjens fremtid

Bilde
Jeg har ikke til hensikt å videreføre en lang kirkepolitisk debatt med Johannes Kleppa. Kleppa er en rakrygget, prinsipiell pressemann som jeg ofte er enig med, men som jeg også har opplevd saklig og ryddig de gangene vi har vært uenige. Hans innlegg av 21.09. representerer ikke noe nytt i så måte.
Kleppa kjenner utvilsomt Indremisjonsforbundet bedre enn meg. Å beskrive situasjonen i ImF var for øvrig heller ikke hovedpoenget i min kronikk av 12.09. Godtfred Eriksens utmelding av ImF ble utelukkende brukt som et eksempel på hva som «kan» skje i flere misjonsorganisasjoner om kirkepolitiske veivalg profileres på bekostning av organisasjonenes primæroppdrag. Jeg har, i likhet med Kleppa, heller ikke noe vondt å si om Odd Asbjørn Nybø, som jeg for øvrig ikke kjenner personlig. At Nybø ble valgt av kirkepolitiske grunner, ser jeg likevel ikke bort fra. Om det skulle være slik, vil det i seg selv være et sterkt kirkepolitisk signal.
Poenget med artikkelen var å redegjøre for historien bak or…

Sterkere sammen

Bilde
«Vi bygger for mange murer og ikke nok broer», skal Isaac Newton ha sagt.Selv om Newton - en av tidenes største vitenskapsmenn og matematikere – døde for snart tre hundre år siden, er verden på mange måter uendret. Folk går til krig mot hverandre. Nyhetsbildet preges av vold, terror, forfølgelse, hat og drap. Det er for mange murer og for få broer.
Trosfrihet er noe vi i vår del av verden ofte tar for gitt. Men bør vi det? «Du vet ikke hva du har, før det blir tatt fra deg», er det blitt sagt. Dette er sant. Også hva trosfriheten angår. Vår norske grunnlov av 1814 var heller ikke enestående på alle punkter. «Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget», stod det i den opprinnelige §2.Det tok atskillige år før denne grusomme paragrafen ble fjernet. Konventikkelplakaten, som ble innført av den dansk-norske konge Christian VI i 1741, og som forbød lekpredikanter å avholde kristne møter og samlinger uten sokneprestens godkjennelse, ble he…

Organisasjonstankens sammenbrudd?

Bilde
1800-tallet og de første tiår av 1900-tallet representerte på mange måter organisasjonstankens gjennombrudd i Norge. Diakonale, humanitære, politiske og religiøse sammenslutninger så dagens lys. En rekke frivillige foreninger, assosiasjoner og organisasjoner ble etablert. Alle disse bidro til å utvikle både sivilsamfunn og demokrati i landet vårt.
Haugianismen hadde stor betydning for fremveksten av en sammensatt kristelig organisasjonsflora. Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble etablert i 1842, Den Norske Santalmisjon i 1867 og Det Norske Lutherske Indremisjonsselskap ble dannet i 1868 under navnet Den Norske Lutherstiftelse. Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund (nå NLM) ble etablert i 1891 og Det Vestlandske Indremisjonsforbund (nå Indremisjonsforbundet) i 1898. Flere organisasjoner kunne vært nevnt.
Felles for disse organisasjonene var at de fremsto som indrekirkelige eller para-kirkelige bevegelser med ulik tilknytning til Den Norske kirke og andre kirkesamfunn. De var først og f…

Historisk reprise?

Bilde
Stefanusalliansen er snart femti år. I halvparten av vår historie var vi kjent som Misjon bak Jernteppet. Så ble det store omveltninger i Sovjetunionen og i Øst Europa. Jernteppet falt. Vårt formål ble justert og våre geografiske grenser utvidet.
Det er ingen grunn til å glemme «jernteppeområdene». For historien går gjerne i bølger. Det er ikke nødvendigvis slik at alt utvikles til det bedre og at problemer kommer og forsvinner. De kan like godt gjenoppstå.Sir Winston Churchill forstod dette. "De som ikke klarer å lære av historien, er dømt til å gjenta den". Vi repeterer oss selv.
Churchill-sitatet aktualiseres i dagens Russland. Vladimir Putins regime beveger seg i totalitær retning. Det er ikke problemfritt å opponere mot den mektige mann. En av Stefanusalliansens venner fra denne regionen gav oss en advarsel da han besøkte Norge for noen år siden. Han hadde selv vært til stede da det sovjetiske flagget ble firet på «Den røde plass» og erstattet med det russiske. «Det var e…