Hvem heier vi på?


Illustrasjonsfoto: «Eg velge meg den Jesus eg kan heia på», sier Bjørn Eidsvåg. Jeg gjør ikke det.
«Eg velge meg den Jesus eg kan heia på», sa Bjørn Eidsvåg i debatten på Litteraturhuset. Det holder ikke for meg. Jeg valgte ikke ham som oppstod i mitt postmoderne tankeunivers. Han heier jeg ikke på.

God venn. Hva kjennetegner en god venn? «En venn er en person du aldri blir kvitt,» er det treffende blitt sagt. Han er der i gode og onde dager. Du slipper å holde liv i ham. Han kan være borte en tid, men dukker alltid opp igjen. Han er ikke lunefull og uberegnelig, men verdsetter deg for det du er og ikke for hva du gjør. Det er ikke alle som lever opp til en slik definisjon.

Godværsvenn. Godværsvennene er de som samler seg rundt deg når det går deg godt og når det er stor stas å være din venn. Godværsvennene søker fordelene, men aksepterer ikke ulempene. Når du dummer deg ut, opplever motgangstider, eller når du har lite å by på, trekker de seg unna. Godværsvennene har ikke plass for mandager. De lever som om det var julaften hele året. De skuffer deg når du trenger dem. De «bruker» deg når du har noe å by på og «kaster» deg når uværsskyene melder sin ankomst.

Uværsvenn. Uværsvennene er ikke særlig bedre. De dukker opp når du sliter. De er der for deg, men bare for å «ta seg av deg». Det gjør dem godt å kunne vise fram sine diakonale gaver. Når de kan snakke om sin egen barmhjertighet overfor andre og når de med selvskapt empati kan fortelle om din bedrøvelige tilstand. «Det har gått galt med ekteskapet deres», «han sliter med depresjoner», «han har mistet jobben, stakkars» eller «datteren deres har begynt på stoff». Når du går inn i en bedre fase, kullkastes diakoniprosjektene, og du blir med ett uinteressant. Du var bare et veldedighetsprosjekt.

Allværsvenn. Virkelige venner er allværsvenner. De møter deg i både godvær og uvær. De gleder seg over dine gleder og seire. De jubler når det går deg godt. De føler med deg når du har det vondt og gråter når du gråter. De tar ingen «shortcuts». De gir deg den tiden du trenger. De gir deg håp. De løfter deg opp.

Guds vennskap. Kristendommen lar oss forstå dybden i dette. Kristus presenterer seg selv som en som vi kan betro oss til og som selv betror sine etterfølgere de dypeste hemmeligheter. «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far (Joh 15,15)».

Han er en kjærlig venn. Han har åpenbart seg selv og sin kjærlighet. Den er større og dypere enn alle andres. Han ofret seg selv for oss. Det er dette evangeliet handler om. En Guds gave. «Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner (Joh 15,13)». En allværsvenn. En evig venn.

«Eg velge meg den Jesus eg kan heia på», sa Bjørn Eidsvåg i debatten på Litteraturhuset. Det holder ikke for meg. Jeg valgte ikke ham som oppstod i mitt postmoderne tankeunivers og som «matchet» min bekvemmelighet. Jeg forholder meg til ham som gav seg til kjenne i Bibelen og historien - for apostlene, den globale kirke, min lokale kirke, mine forfedre og foreldre, ja, for meg. Det holder. I skiftende tider. Også i stormen.

Jeg tror ikke på min egen tro, men Ham jeg tror på. Han, den krenkede, bøyde seg ned til en skapning som hadde krenket ham. Han døde og stod opp – for oss. Vi valgte ikke Ham, men Gud valgte oss i Kristus. Han heier på oss!

FØRST PUBLISERT PÅ VERDIDEBATT.NO, 28.SEPTEMBER 2016

 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!