Håp i ørkenen



Illustrasjonsfoto: Håp i ørkenen

Evangelisten Markus, som regnes som «grunnleggeren» av den egyptiske kirken i det første århundret, hadde sin base i Alexandria. Her holdt også de velkjente teologene Klemens (ca. 150-215) og Origenes (ca.185-251) til. Alexandria var et sterkt religiøst og intellektuelt knutepunkt.

Situasjonen for kopterne - den kristne urbefolkningen i landet - ble dramatisk endret etter den muslimske, arabiske invasjonen i 639-641. Landet ble gradvis islamisert og arabisert. Den egyptiske versjonen av islam har lenge hatt en sentral posisjon innen sunniislam.

Områdene Assiut og El Minya i Øvre Egypt representerer på mange måter kristendommens vugge i landet. Disse områdene ble ikke like raskt påvirket av islamiseringen som andre deler av landet. Helt frem til det 15. århundre var de kristne fortsatt en majoritet.  Gradvis ble situasjonen endret også her. Koptisk språk er ikke lenger talespråk. «Kolonispråket», arabisk, råder grunnen over alt.

Kopterne utgjør fortsatt ca. 10% av Egypts befolkning og har røtter tilbake til urkirken, lenge før det var noe som het islam. Historien forteller om tette forbindelseslinjer til bibelske overleveringer. Ikke bare til gammeltestamentlige fortellinger, men også til Jesu barndomshistorie.

Stefanusalliansen har hatt et langvarig og tett samarbeid med biskop Thomas, biskop i El-Qusiyah bispedømme, som også inkluderer ressurssenteret Anafora mellom Kairo og Alexandria, 40 mil unna. El-Qusiyah har en samlet befolkning på ca. 500.000. Ca. 150.000, tilhører kristne kirker, og 93% av dem tilhører den koptiske kirken. Ca. 45.000 av disse bor i byen El-Qusiyah.

Omlag 60-70% av den koptiske kirkes medlemsmasse går regelmessig til kirke. Dette området har den høyeste prosentvise andelen kristne i Egypt. Dessverre utsettes kristne i disse områdene i økende grad for forfølgelse. Dette skyldes at deres tilstedeværelse er mer synlig enn andre steder i Egypt.

Det er 35-40% arbeidsledighet blant de koptiske kristne. 60% av dem er under fattigdomsgrensen. De er hovedsakelig bønder med knapphet på dyrkbar jord. Landområder egnet for jordbruksformål er dessverre blitt brukt til byutvikling. Dette har satt fart i arbeidsledigheten. Mange tvinges derfor til å skaffe seg levebrød i byen.  Dette er ikke enkelt for marginaliserte kristne uten utdanning. De opplever også sterk motstand fra den muslimske majoritetsbefolkningen. Dette resulterer i at mange forlater Øvre Egypt til fordel for Kairo eller utlandet. På sett og vis er de økonomiske flyktninger, men deres kristne tro spiller også inn.

Stefanusalliansen ønsker å utvide sitt samarbeid med biskop Thomas. Sammen vil vi bidra til at utryddingstruede trossøsken blir værende i Egypt. Erfaringer viser at vidstrakte ørkenområder kan omformes til dyrkbar jord. Vi ser for oss ulike aktiviteter som kan bidra til utdanning, næringsliv, utvikling og kirkelig vekst blant en sårbar kristen minoritet.

Er dette mulig? Biskop Thomas har allerede vist at det går an. Anafora, lenger nord i landet, var for 17 år siden et ørkenområde. «En gal mann så grønt land der andre bare så ørken», forteller biskopen som så muligheter der andre bare så håpløshet. I dag er Anafora et fristed hvor mennesker løftes opp, utvikles, utdannes, utfordres og dyktiggjøres innenfor rammen av et varmt og inkluderende kristent fellesskap. Det handler om å se mulighetene i et land med kolossale utfordringer. Blir du med på å gjøre det som kreves av oss i Øvre Egypt?

LEDERARTIKKEL I MAGASINET STEFANUS, NR.7. DESEMBER/2016.

 
 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!