Tid for ettertanke


Illustrasjonsfoto: Tid for ettertanke

Stefanusalliansen beveger seg i et krevende landskap. Vi er ofte i berøring med følsomme temaer. Temperaturen blir lett høy når våre kjernesaker blir en del av det offentlige ordskiftet. Tro, religion, livssyn, misjon, trosfrihet, forfølgelse og folkevandringer handler ikke sjelden om samvittighet, overbevisning, tilhørighet, identitet, smerte, liv eller død.

“Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, det motsatte av kjærlighet er likegyldighet", uttalte fredsprisvinner Eli Wiesel. Han hadde rett. Likegyldigheten er direkte farlig. Den er både umenneskelig og ukristelig. Derfor er det flott å merke seg det sterke medmenneskelige engasjementet som svært mange i vårt vidstrakte land har for mennesker i krise. Samtidig er det ikke uvesentlig hvordan vi engasjerer oss. Tanke, ord og handling henger sammen. I løpet av det siste året er jeg ofte blitt svært bekymret over enkelte debatt-tråder på sosiale medier og i de kristne dagsavisene. Hvor mye stygt kan ikke enkelte få seg til å skrive? Mange av oss er ikke bare troende, men tydeligvis også «troende til litt av hvert».

For noen dager siden plukket jeg opp et sitat som jeg opplevde svært selvransakende. «På en eller annen måte, hva som er i våre hjerter, godt eller ondt, blir før eller siden omsatt i ord eller handlinger», skriver den amerikanske presten Andy Stanley. Onde ord og handlinger starter ikke bare utenfor oss selv, men utgår like ofte fra vårt eget hjerte. Så spørs det hva vårt hjerte er fylt av.

At vi kan ha ulike synspunkter på et og annet og at det til tider kan gå ei kule varmt, er uproblematisk i et demokratisk samfunn med trosfrihet og ytringsfrihet. Langt verre er det når respekten for medmennesker og meningsmotstandere synes fraværende og når debattspaltene fortoner seg som åpne kloakkrør.  Vi gjør klokt i å tenke gjennom hvordan vi ytrer oss i sosiale medier og i debattspaltene. Det som kommuniseres her er ikke forbeholdt noen få, men leses av svært mange. Tanke- og følelsesliv berøres. På godt og ondt.

Stygg omtale av andre mennesker synliggjør hvilket menneskesyn vi har og hva menneskeverdet faktisk betyr for oss. Usaklighet eller karikering av andres synspunkter går på nestekjærligheten løs og vitner i tillegg om lettsindig omgang med sannheten. Vi bør avstå fra å skape unødig strid og splid, men «være tro mot sannheten i kjærlighet» (Ef 4,15) og legge til rette for den gode samtale og konstruktiv meningsutveksling. Det er tankevekkende å lese Salmistens omtale av dem som «har lukket sitt harde hjerte» og som «med munnen taler de hovmodige ord» (Salme 17,10). Apostelen Paulus omtaler også med forferdelse dem hvis strupe er som en åpen grav. «På tungen har de svik, under leppene ormegift» (Rom 3,13).

Det er altså ikke likegyldig hvordan vi omtaler våre medmennesker. La oss ta vare på våre hjerter. La oss ikke bli følelsesløse eller følelseskalde. For meg ble dette nokså selvransakende.

FØRST PUBLISERT I AVISEN DAGEN, I SPALTEN «I FOKUS», 16.JANUAR 2017

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!