Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet


Religiøse minoriteter har trange kår i muslimske majoritetsland. Her et bilde fra Kairo. Foto: Hans Aage Gravaas.

Mediedebatten om islam er utfordrende. Det er flere grøfter en fort kan falle i.

Den ene grøften er fremmedhatet, rasismen og stigmatiseringen. Noen gir inntrykk av at alle muslimer er voldelige terrorister som vi bør skjerme oss mot. Dette er problematisk. Det finnes gode og dårlige mennesker innen de fleste trosretninger. En terrorist bør straffes for de handlinger han begår; ikke på grunnlag av etnisk, nasjonal eller religiøs tilhørighet. Menneskelig frykt i møte med det ukjente er ikke vanskelig å forstå, men frykten må møtes med faktakunnskap og balanse, ikke med polarisering og konspirasjonsteorier.

Den andre grøften er den naive idylliseringen av totalitære strømdrag som finnes i ethvert muslimsk majoritetssamfunn. Hva som er god eller dårlig islamsk teologi er opp til muslimene å definere, like mye som det er opp til kristne å definere hva som er autentisk og sunn bibelsk lære. Men i de fleste muslimske majoritetsland vises liten respekt for religiøse minoriteter både gjennom lovgivning og sosial praksis. Minoriteter reduseres til annenrangs borgere. De får ikke lov til å praktisere sin tro på lik linje med majoriteten. Retten til å konvertere fra islam til annen tro er fraværende, og konvertitter utsettes ofte for vold og sanksjoner. Slike samfunn er per definisjon «ekstreme» og må utfordres.

Den tredje grøften er å hevde at islamsk ekstremisme er forbeholdt terrorgrupper som ikke har noe som helst med islam å gjøre. Dette er misvisende. Taliban, Al-Qaeda, IS, al-Shabab, Boko Haram og Det muslimske brorskap gir ikke et fyllestgjørende inntrykk av islam. Men samtidig blir det feil å hevde at det ikke finnes noen forbindelseslinjer mellom disse gruppene og den totalitære tenkning og praksis som råder grunnen i de fleste muslimske majoritetssamfunn. Disse ekstremistgruppene går hakket lenger enn den ekstreme stat. I 35 av 50 land er islamsk undertrykkelse eller islamsk ekstremisme den primære drivkraften bak forfølgelse av kristne. La oss ikke isolere ekstremismebegrepet til voldelige ekstremistiske terrororganisasjoner alene, men også inkludere totalitære stater, familier og nabolag som ønsker å legge islamsk lovgiving eller praksis til grunn for hele land og territorier. Samlet sett gir dette mye menneskelig lidelse.

Den fjerde grøften er forherligelsen av det religiøse teokrati. Selv om også den kristne kirke opp gjennom historien har hatt uheldig sammenblanding av kirke og politikk, er det teokratiske element i islam i dag likevel langt mer fremtredende. At statens verdier gjenspeiler noe av den religiøse kulturarv som folket samlet sett representerer, er ikke unaturlig. Det bærer likevel galt avsted dersom konkrete religioner og trossamfunn favoriseres på bekostning av andre. Ytringsfrihet, trosfrihet og forsamlingsfrihet er rettigheter for alle, uten unntak. Eksempler på muslimske majoritetssamfunn hvor disse rettigheter er fraværende og hvor kristne har svært trange kår er Somalia, Afghanistan, Pakistan, Sudan, Syria, Irak, Iran, Jemen, Libya og Saudi-Arabia.

Tidligere norsk ambassadør til Saudi Arabia, Carl Schiøtz Wibye, har sin ferske bok Terrorens rike satt et helt nødvendig søkelys på Saudi Arabias egen ekstremisme og på landets rolle i å spre den ekstreme wahabismen, som IS lener seg på. «At Saudi Arabia har hatt en enorm innflytelse på å spre islamistisk ideologi, er helt klart, men svært få har lyst å snakke om det», uttalte han til Aftenposten. Dette må vi snakke tydelig om.

Misjon bak jernteppet (nå Stefanusalliansen) kjempet i sin tid mot den kommunistiske ideologi. Denne ideologien var årsak til massiv kristendomsforfølgelse og førte til klare brudd på trosfriheten – en grunnleggende menneskerettighet. Hva kjemper vi mot i dag? Totalitære ideologier er fortsatt en betydelig utfordring. Islamsk ekstremisme er utvilsomt en av flere.

FØRST PUBLISERT I MAGASINET STEFANUS NR.2/MARS 2017

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!