"Du søkte din trøst i den døde"


Illustrasjonsfoto/Gamle Aker kirke. Lys bak kors og grav. 

Det er fortsatt påske. Påsken varer egentlig helt til pinse.

I dag har jeg vært på gudstjeneste (2.søndag i påsketiden). Hvor godt var det ikke å synge Johan Halmrasts fantastiske påskesalme! «O salige stund uten like».

Sangstrofer ble levendegjort på nytt:
"Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun, Så fikk du ham levende møte, Å, salige, salige stund!"

Dagens prekentekst (Joh 21:1-14) er utfordrende. Fortumlede disipler strever med både liv og følelser der de fisker på Tiberiassjøen. De hadde vært gjennom en strabasiøs tid. De befinner seg i et personlig ingenmannsland. Alt går på tverke. Fiskelykken til og med, er også elendig. Deres strev er totalt forgjeves. De får absolutt ingenting!

Så åpenbarer Mesteren seg for dem -  på nytt. Vi hører lite om disiplenes følelsesmessige reaksjoner og personlige refleksjoner. Det er kanskje uvesentlig når alt kommer til stykke? De blir bedt om å kaste noten ut på den andre side av båten. For en insinuasjon! "Var det ikke fisk, så var det ikke fisk!" Skulle de - yrkesfiskerne - trenge råd om fangstens ABC? Er det noe som mangler i deres kompetanse og erfaring? 

Å følge det vennligsinnede rådet gir umiddelbare resultater. De trekker noten i land. «Den var full av stor fisk, et hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke noten.» De fikk mer enn de trengte. 


"Det er Herren", konstaterer "disippelen som Jesus hadde kjær". Det var verken mer eller mindre. Det var Guds egen sønn som møtte dem midt i deres hverdag!

Etter dette inviterer Mesteren til måltidsfellesskap. Han er selv hovmester. Hvilken opplevelse må det ikke ha vært å bli stelt for på denne måten?


«
Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun, Så fikk du ham levende møte, Å, salige, salige stund!»

Peter og hans gode kamerater lærer at de trenger noe utenfor seg selv. De duger ikke for egen motor, verken som mennesker, fiskere eller menneskefiskere.

Hvor henter vi vår trøst? Henter vi den i den døde? Eller kanskje i det døde?  I det som ingenting er? Noen trodde at Jesu kors og grav ble hans endelikt. Det var det ikke. Korset og graven var verken punktum eller utropstegn, men et komma før oppstandelsens morgen. Han er beredt til å møte deg - der du er, og ikke der du helst burde være. Så viser han vei. Han lever! " Min sjel, hvorfor sørger da du?"

Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du? Han er ikke lenger i graven, Hvor bleknet i døden han lå, Jeg levende så ham i haven, Og aldri så skjønn jeg ham så.


Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord. Tenk, jeg som er ringest blant ringe, Den minste han kjenner på jord. Tenk, jeg skal hans hilsen frembære, Å, kunne jeg synge det ut! Å, kunne ei engler begjære Å gå med så salig et bud!


Å, salige stund uten like, Han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, Min sjel, hvorfor sørger da du? Du søkte din trøst i den døde, Og dvelte ved gravnatten kun, Så fikk du ham levende møte, Å, salige, salige stund!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Islamsk ekstremisme hindrer trosfrihet

Baby på flukt

Jul… men ikke som før!